Tag Archives: Old age

Baxter, Joanne Bailey: When I’m an old lady (1991)

Old lady tagger

When I’m an old lady

When I’m an old lady, I’ll live with my kids,
And make their life happy and filled with such fun.
I want to pay back all the joy they’ve provided.
Returning each deed! Oh, they’ll be so excited!

When I’m an old lady and live with my kids

I’ll write on the wall with reds, whites and blues,
And I’ll bounce on the furniture wearing my shoes.
I’ll drink from the carton and then leave it out.
I’ll stuff all the toilets and oh, how they’ll shout!

When I’m an old lady and live with my kids

When they’re on the phone and just out of reach,
I’ll get into things like sugar and bleach.
Oh, they’ll snap their fingers and then shake their head,
and when that is done I’ll hide under the bed.

When I’m an old lady and live with my kids

When they cook dinner and call me to meals,
I’ll not eat my green beans or salads congealed.
I’ll gag on my okra, spill milk on the table,
And when they get angry, I’ll run as fast as I’m able!

When I’m an old lady and live with my kids

I’ll sit close to the TV, through the channels I’ll click,
I’ll cross both eyes just to see if they stick.
I’ll take off my socks and throw one away,
And play in the mud ’til the end of the day!

When I’m an old lady and live with my kids

And later in bed, I’ll lay back and sigh,
I’ll thank God in prayer and then close my eyes.
My kids will look down with a smile slowly creeping,
And say with a groan, “She’s so sweet when she’s sleeping!”

God Bless All Moms and Grandmas Everywhere!

© 1991 Joanne Bailey Baxter https://suitableformixedcompany.blogspot.ro/2005/04/when-im-old-lady-and-live-with-my-kids.html

This copyright has been disputed in below comment. ©2002 May Baker Winkel https://grammie.andrewlives.com/

Frobenius, Nikolaj: Så høyt var du elsket (2011)

Herlighet, noe så vakkert. Det er nesten ikke til å fatte at noen kan skrive så gripende om et emne som så og si er forbudt. Veien til døden og det som skjer med den døende og de som er rundt den er ikke spesielt vakker i seg selv. Men ordene som Nikolaj bruker for å beskrive fenomenet og måten han knytter dem sammen er jommen meg vakre. Jeg ble helt fanget av denne historien om Emil og hans far Viktor, Viktor som går fra å være frisk og spenstig mann på over 80 år for så å rammes av flere slag og til slutt ligger ved dødens dør. Prossessen mellom disse to menneskene er vel verdt en bok.

Det er spesielt et par stedet jeg må nevne. Jeg ble slått av det Emil tenkte på side 76 i boka om at “han aldri hadde gledet seg nok over de behagelige og flyktige rutinene et familieliv er fylt opp av”. Slik er det vel. Vi skal alltid framover og glemmer å glede oss over her og nå, i de små stundene. I alle fall har jeg det slik.

Neste sted i boka som jeg vil nevne er innlegget som Emil sender til avisen kalt: Gjør opprør, oldinger (s 156-159). Dette er såpass bra at det burde få plass i det politiske miljøet. For det er ingen tvil om at eldre har blitt restene man gjemmer bakerst i kjøleskapet. De skal jo bare kastes ut, så det er ikke så veldig viktig med dem.